Siste innspurt

Nå er det snart slutten på dette skoleåret, og jeg fullfører dette faget med mye lærdom og erfaringer i bagasjen. Gjennom undervisning, utprøvinger og hjemmeoppgaver har min kreative side virkelig blomstret og vokst. Jeg har lært at jeg kan mer enn jeg tror, og viktigheten av å tro på seg selv og prøve og feile. En får til det en vil ⧪

Den aller siste hjemmeoppgaven vår omhandlet spikking med dekor. Jeg er glad i å være på tur og på fjellet, både sommer, vinter, høst og vår. Dermed ønsket jeg å lage en bruksgjenstand som kan brukes i forbindelse med tur. Den første tanken min var en kopp, men så kom jeg til å tenke på redskaper til matlaging. I fjor sommer var vi på en fire dagers storfamilie-tur, med telt, bål, fisking, kos og det som hører med. Vi satt rundt bålet en kveld, der to av oss satt å spikket på noen kvister og pirket litt i bålet. Det ene førte til det andre, plutselig startet en liten uplanlagt konkurranse rundt spikking. Målet var å lage den fineste stekespaden da dette var noe ingen av oss hadde tatt med på turen. Vinneren vant heder og ære! Søskenbarnet til min samboer gikk av med seieren, til fortvilelse for oss andre.

Dermed tenkte jeg at denne oppgaven var PERFEKT for å ta revansj! Nå skal jeg lage den beste stekespaden som finnes 😁



Arbeidet startet på skolen, der jeg valgte meg et stykke tre som jeg sagde ut en del av. Deretter borret jeg noen hull for å enklere kunne spikke ut formen jeg ønsket. Under spikking var det viktig å alltid bruke en kniv som var veldig skarp. Det er svært tungt å arbeide med en ukvass kniv, derfor slipte jeg kniven med slipestein innimellom spikkingen. Selve spikkeproessen var tidkrevende. Ved å først forme håndtaket tilnærmet det sluttresultatet jeg ønsket, ble det enklere å holde emnet for videre arbeid.

Her er noen bilder fra underveis i arbeidet:

Det går sakte men sikkert fremover ➦

....med noen blemmer og såre muskler rikere

 

 

Når jeg kom til det punktet hvor jeg skulle hule ut emnet, brukte jeg kniven til å skjære ut små stykker. Når det ikke var mulig å bruke kniven tilstrekkelig, brukte jeg et hult tappjern. Denne var jeg meget forsiktig med, da jeg ikke ønsket å få for store stykker av emnet og risikere å ødelegge produktet. 

Når produktet var spikket i tilnærmet ønsket form og ferdig hult ut, pusset jeg med sandpapir. Først med 80 mm sandpapir, deretter 120 mm. For så og ta finpuss med 180 mm sandpapir. Når jeg sa meg  fornøyd med resultatet startet jeg arbeidet med utskjæring. Her brukte jeg små tapetkniver. Når utskjæringen var ferdig oljet jeg emnet med nøytral matolje. 

Underveis i arbeidet tørket jeg emnet i plastpose med noe sagflis i, dette for at det skulle tørke sakte men sikkert, for å unngå sprekkdannelser. 

Slik ble det endelige resultatet ⤋ :

Refleksjoner rundt spikking som emne i Kunst & Håndverk

I dette innlegget skal jeg dele noen av mine tanker rundt det å ha spikking som et emne i Kunst og Håndverk. Jeg tror det er altfor stor skepsis mot å la barn bruke verktøy og spikkekniver i skolen. Er det av sikkerhetshensyn? Lærerens interesse? Erfaring? Kompetanse? Eller hva? Jeg tenker at sløyd er en viktig del av kunst- og håndverksfaget, og en trenger ikke å være snekker for å videreformidle kunnskap innenfor dette videre til elevene. En må selvfølgelig sette seg inn i relevant kunnskap om materiale. For eksempel er det stor forskjell på ferskt og mykt tre enn en tørr kvist, og hvilke type tre som er best egnet til forskjellige oppgaver. 

Med treverk kan barn skape noe eget, både bruksgjenstander og pyntegjenstander. De vil mest sannsynlig føle tilhørighet til produktet da de må legge en god del arbeid i det, og de vil føle mestring og stolthet i faget generelt. Alle har en kreativ side, og dette faget gir mange muligheter til å utforske nettopp den siden av seg selv. Kunst og håndverk kan gi motivasjon og mestringsfølelse til barn som av ulike årsaker ikke har høy måloppnåelse i andre fag, der de kanskje føler de henger etter, ikke kan eller mestrer oppgavene. 

Det er selvfølgelig noen sikkerhetshensyn å tenke på når en skal innføre spikking i barneskolen. Her skal en arbeide med skarpe kniver, da er det særdeles viktig å gå igjennom sikkerhetsreglene i forkant. En må vise til viktigheten med ulike grep som er viktig for å ikke skade seg, og andre regler som at en alltid skal sitte i ro når en driver med kniv, alltid bruke en kniv med fingerstopp slik at fingrene ikke sklir ned på bladet. Det er også viktig å lære barna at kniven ikke er et leketøy, en må ha kniven i slira når en ikke bruker den, ALDRI spikke mot seg selv eller andre, og andre sikkerhetshensyn. Dette tenker jeg er relevant å gjennomgå som både en teoretisk del- og en praktisk del. Dette for å tydeliggjøre viktigheten rundt det. Her kan barna få øve på å holde knivene, og gå gjennom sikkerhetsreglene og spikkegrep før en setter i gang med selve arbeidet.

Jeg tenker å ha spikking som emne kan tilpasses barn helt ned i barnehagealder. Jeg tenker at det er viktig at barn kan bruke verktøy og har erfaring med både kniv og hammer tidligst mulig. Oppgaver som kan være relevant på eksempelvis småtrinnet kan være å lage fjøler og/eller smørkniver, båter/biler o.l., skje og ulike redskaper. Eldre barn kan få i oppgave å lage kopper, krympebokser og lignende med utskjæring og dekor. For noen kan det være nok å lage en fjøl, eller en smørekniv uten noen form for utskjæring eller dekor. Mens andre kan skape mer avanserte ting. For at alle skal ha mulighet til å sitte igjen med et ferdig produkt og gi motivasjon, må en selvsagt tilpasse oppgavene til både barnets alder, motoriske ferdigheter og andre forutsetninger. Ingen er like! 

Refleksjoner rundt arbeid med leire på småtrinnet

Arbeid med leire med småskolebarn

Det er mange måter en kan arbeid med leire i småskolen. I hovedsak er leire og keramikk knyttet til kunst- og håndverk, men en kan også gjennomføres på et tverrfaglig plan. Eksempelvis kan det knyttes opp mot naturfag, der en kan dra på forskjellige ekskursjoner, der elevene selv kan få undersøke ulike typer leire. En kan også blande inn andre fag, som eksempelvis matematikk, da elevene kan få i oppgave å måle omkrets og areal i et produkt de skal ferdigstille. Samfunnsfag og religion kan også være fag som kan knyttes opp mot en leiroppgave, der elevene kan få i oppgave å lage og utforme ulike religiøse bygninger og symboler.

Det er en del faktorer en må ta stilling til når en skal bruke leire i undervisningssammenheng. Blant annet må en tenke på økonomiske forhold, da ikke alle skoler har muligheten til å gå til innkjøp av leire, ovn og annet utstyr. En må også tenke på hvilken årstid en går til anskaffelse av leire, da leiren ikke er optimal året rundt. 

Et mulig undervisningsopplegg for småtrinnet er å utforme en skål ved hjelp av rullede pølser av leire. For å unngå utfordringer er det viktig å gi informasjon om hvordan leiren ”oppfører seg”, og hvordan en skal oppbevare den for at den ikke skal tørke inn. Først er det hensiktsmessig å starte med en gjennomgang av utstyr, utforming og modellere gjenstanden elevene skal lage. Først må elevene lage en rund bunn til skålen. Her kan en trekke inn matematikk, da elevene i denne delen lager en geometrisk figur. Videre skal elevene rulle pølser i ulike lengder for å bygge opp skålen. Her er elevene nødt til å forske på hvor lange pølsene skal være, slik at skålen får riktig form. Når elevene har fått ønsket form på skålen, får elevene mulighet til å male og dekorere skålene sine. Videre er det mulig for glasering. Denne aktiviteten kan tilpasses ulike alderstrinn og nivå med å lage mer eller mindre avanserte skåler.

Keramikk - Å fortelle med leire

I uke 13 hadde vi keramikk som tema. Her prøvde vi ut forskjellige typer leire, lagde utprøvinger og testet ut forskjellige teknikker.

 

Her har jeg utformet en maske med inspirasjon fra keramikk-kunsteren Kimmy Cantrell. Fargen er påført med begitting. Begitting er en teknikk du bruker for å sette farge og dekor på leire før det er ordentlig tørt, mens leira er så kalt værhard. 

Vi brukte "slikker" til å feste ulike deler med, slik som masken og lyshuset jeg laget. Slikker er finknust leire blandet med vann, som blir en slags lim som en kan bruke for å lime sammen deler av leire.

Når jeg sa meg fornøyd med produktene så ble de satt til tørk med litt plast over seg, dette for at det skulle tørke sakte slik at en unngår sprekkdannelse. Deretter ble de råbrent og produktene ble harde. Deretter skulle arbeidet tørkes og glasurbrennes.

Her er masken etter at den har blitt påført glasur og blitt brent:

⭅⭆

I forbindelse med dette temaet fikk vi i hjemmeoppgave å lage en bruksting av leire som skal fortelle om en person, en situasjon eller en følelse. Jeg valgte å lage en kopp som skulle minne meg om min avdøde bestefar. 

 

 

Her er koppen etter tørking og råbrenning:

Jeg ønsket å få det "rustikke" og "grove" fram, samtidig som hjerteformen en ser ovenfra skal representere varme og kjærlighet.

Etter en runde med glasur ble det endelige resultatet slik: 

Hjemmeoppgave maleri

I denne oppgaven skulle vi bruke det vi hadde lært om farger og komposisjon, og skape et abstrakt maleri. Vi skulle også velge oss et adjektiv som vi skulle bruke som ledetråd i maleriet. Jeg tenkte først på trist og surt. Det første strøket malte jeg mørkeblått med hint av grønn. Her brukte jeg både svamp og kniv som materiale.

Deretter prøvde jeg meg på en trådteknikk. Der dyppet jeg tråden i maling, la over et a4-ark og trakk tråden under. Det skapte et spill i bildet som ble ganske spesielt.

 

Jeg prøvde meg også på en teknikk der jeg sprutet maling over lerretet med en pippet. Jeg lot vannet renne både loddrett og vannrett over lerretet. 

Slik ble det endelige resultatet:

Hjemmeoppgave i kunst og kulturhistorie

I vårt femte arbeidskrav fikk vi i oppgave å bestemme oss for en epoke i kunsthistorien, og sette oss inn i hvilke uttrykk som kjennetegner denne perioden innenfor arkitektur, billedkunst, interiør og bekledning. Jeg valgte å skrive om barokken. Barokken var en epoke rundt 1600-1700 tallet, som antageligvis oppsto etter renessansen på1600-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatisk kunst, der kunsten ble mer sanselig og dynamisk. 

Barokken 1600- og 1700-tallet

Palazzo Barberini 

Kunst

I malerier fra barokkens tid ser en motiver som er hentet fra bibelen, og kjente byggverk som Petersplassenog Peterskirken har fått navnet sitt etter apostelen Peter. Barokken er kjent for sin overdådighet, og detaljer, kontraster og «overdrivelse» var viktig i kunst- og stilarter. Hovedbudskapet i kunsten var åvise at livet påjorda var kort og forgjengelig, det var kun fred og lykke i himmelen. Den var preget av frodighet, pompøshet, livet etter døden, sanselighet, overdådighet, kraft og dramatikk, og en hyllest til gud da perioden var i stor grad preget av bibelske personer/hendelser.

Judith halshogger holofernes (1598)

En typisk barokkmaler fikk frem det groteske og dramatiske i sine bilder. Her var det overdådighet, dramatikk, skarpe kontraster mellom liv og død, og mellom lys og mørke. Slik en ser på bildet «Judith halshugger Holofernes» ovenfor, malt av Caravaggio rundt år 1599. Her ser en hvordan Caravaggio har skapt dramatikk med lys- og skyggeeffekter. Det som er spesielt interessant med dette bildet er kontrastene i Judiths ansiktsuttrykk, her ser en både bestemthet men også usikkerhet i det hun skjærer av han hodet.

Arkitektur

Arkitekturen i barokken var preget av bølgete linjer, kupler, symmetri, visuelle effekter, lyskontraster og ornamenter, og den var overlesset av utsmykning og dekor.

I Roma finnes en kjent bygning som representerer barokkarkitekturen. Petersplassen og Peterskirken ligger i Roma i Vatikanstaten, som er verdens minste selvstendige stat i både areal og folkemengde.

Peterskirken med Petersplassen i front.

 Lysspillet i peterskirken. Foto: Dag Erik Johnsen

På bildet ovenfor kan en se innsiden av Peterskirken. Her ser en at detaljer, symmetri, overdådighet og overdreven bruk av dekor kommer til syne. En føler nesten en flom av overdådighet kun ved å se på bildet. Dette var viktig å få fram i barokkens arkitektur for å vise hvor stor og allmektig gud var. 

Interiør

Brokkens pompøse, overdreven og detaljrike stil seg kom også til syne i møblene og interiøret. Møblene var maksimalistisk, de var pompøse, store og hadde kunstnerisk og kurvede/klumpede linjer, og ofte utskjært med gulldekor. Gyllenlær var mest brukt i Norge til setetrekk. Denne maksimalistiske stilen ble antageligvis brukt for å vise rikdom, makt og skape et inntrykk. Nedenfor ser en eksempler på møbler fra Barokken.

Bekledning

i Barokken gikk menneskene kledd for å fremstilles veldig storslåtte, luksuriøse og elegante. Klesstilen var svært pompøs slik som resten av Barokkens kjennetegn. Både menn og kvinner skulle ha fyldig og overdådig hår. Etterhvert skulle frisyrene også være høyere og høyere. Både klær og hårmotene var preget av svære parykker og store knitringskrager. Mennene gikk med vide kåper, store hatter med fjær, silkestrømper med strømpebånd og halstørklær. Kvinnene skulle ha smale midjer, store og vide kjoler med lange slep, puffete ermer, og gjerne med flere lags skjørt under. Det var gjerne overdådig med utsmykking, med perler rundt halsen og i håret, og både menn og kvinner brukte høye hæler.