lørdag 18. mai 2019

Siste innspurt


Nå er det snart slutten på dette skoleåret, og jeg fullfører dette faget med mye lærdom og erfaringer i bagasjen. Gjennom undervisning, utprøvinger og hjemmeoppgaver har min kreative side virkelig blomstret og vokst. Jeg har lært at jeg kan mer enn jeg tror, og viktigheten av å tro på seg selv og prøve og feile. En får til det en vil ⧪

Den aller siste hjemmeoppgaven vår omhandlet spikking med dekor. Jeg er glad i å være på tur og på fjellet, både sommer, vinter, høst og vår. Dermed ønsket jeg å lage en bruksgjenstand som kan brukes i forbindelse med tur. Den første tanken min var en kopp, men så kom jeg til å tenke på redskaper til matlaging. I fjor sommer var vi på en fire dagers storfamilie-tur, med telt, bål, fisking, kos og det som hører med. Vi satt rundt bålet en kveld, der to av oss satt å spikket på noen kvister og pirket litt i bålet. Det ene førte til det andre, plutselig startet en liten uplanlagt konkurranse rundt spikking. Målet var å lage den fineste stekespaden da dette var noe ingen av oss hadde tatt med på turen. Vinneren vant heder og ære! Søskenbarnet til min samboer gikk av med seieren, til fortvilelse for oss andre.



Dermed tenkte jeg at denne oppgaven var PERFEKT for å ta revansj! Nå skal jeg lage den beste stekespaden som finnes 😁



Arbeidet startet på skolen, der jeg valgte meg et stykke tre som jeg sagde ut en del av. Deretter borret jeg noen hull for å enklere kunne spikke ut formen jeg ønsket. Under spikking var det viktig å alltid bruke en kniv som var veldig skarp. Det er svært tungt å arbeide med en ukvass kniv, derfor slipte jeg kniven med slipestein innimellom spikkingen. Selve spikkeproessen var tidkrevende. Ved å først forme håndtaket tilnærmet det sluttresultatet jeg ønsket, ble det enklere å holde emnet for videre arbeid.

Her er noen bilder fra underveis i arbeidet:










Det går sakte men sikkert fremover ➦
....med noen blemmer og såre muskler rikere


 

 



Når jeg kom til det punktet hvor jeg skulle hule ut emnet, brukte jeg kniven til å skjære ut små stykker. Når det ikke var mulig å bruke kniven tilstrekkelig, brukte jeg et hult tappjern. Denne var jeg meget forsiktig med, da jeg ikke ønsket å få for store stykker av emnet og risikere å ødelegge produktet. 

Når produktet var spikket i tilnærmet ønsket form og ferdig hult ut, pusset jeg med sandpapir. Først med 80 mm sandpapir, deretter 120 mm. For så og ta finpuss med 180 mm sandpapir. Når jeg sa meg  fornøyd med resultatet startet jeg arbeidet med utskjæring. Her brukte jeg små tapetkniver. Når utskjæringen var ferdig oljet jeg emnet med nøytral matolje. 

Underveis i arbeidet tørket jeg emnet i plastpose med noe sagflis i, dette for at det skulle tørke sakte men sikkert, for å unngå sprekkdannelser. 






Slik ble det endelige resultatet ⤋ :









tirsdag 7. mai 2019

Refleksjoner rundt spikking som emne i Kunst & Håndverk



I dette innlegget skal jeg dele noen av mine tanker rundt det å ha spikking som et emne i Kunst og Håndverk. Jeg tror det er altfor stor skepsis mot å la barn bruke verktøy og spikkekniver i skolen. Er det av sikkerhetshensyn? Lærerens interesse? Erfaring? Kompetanse? Eller hva? Jeg tenker at sløyd er en viktig del av kunst- og håndverksfaget, og en trenger ikke å være snekker for å videreformidle kunnskap innenfor dette videre til elevene. En må selvfølgelig sette seg inn i relevant kunnskap om materiale. For eksempel er det stor forskjell på ferskt og mykt tre enn en tørr kvist, og hvilke type tre som er best egnet til forskjellige oppgaver. 


Med treverk kan barn skape noe eget, både bruksgjenstander og pyntegjenstander. De vil mest sannsynlig føle tilhørighet til produktet da de må legge en god del arbeid i det, og de vil føle mestring og stolthet i faget generelt. Alle har en kreativ side, og dette faget gir mange muligheter til å utforske nettopp den siden av seg selv. Kunst og håndverk kan gi motivasjon og mestringsfølelse til barn som av ulike årsaker ikke har høy måloppnåelse i andre fag, der de kanskje føler de henger etter, ikke kan eller mestrer oppgavene. 

Det er selvfølgelig noen sikkerhetshensyn å tenke på når en skal innføre spikking i barneskolen. Her skal en arbeide med skarpe kniver, da er det særdeles viktig å gå igjennom sikkerhetsreglene i forkant. En må vise til viktigheten med ulike grep som er viktig for å ikke skade seg, og andre regler som at en alltid skal sitte i ro når en driver med kniv, alltid bruke en kniv med fingerstopp slik at fingrene ikke sklir ned på bladet. Det er også viktig å lære barna at kniven ikke er et leketøy, en må ha kniven i slira når en ikke bruker den, ALDRI spikke mot seg selv eller andre, og andre sikkerhetshensyn. Dette tenker jeg er relevant å gjennomgå som både en teoretisk del- og en praktisk del. Dette for å tydeliggjøre viktigheten rundt det. Her kan barna få øve på å holde knivene, og gå gjennom sikkerhetsreglene og spikkegrep før en setter i gang med selve arbeidet.

Jeg tenker å ha spikking som emne kan tilpasses barn helt ned i barnehagealder. Jeg tenker at det er viktig at barn kan bruke verktøy og har erfaring med både kniv og hammer tidligst mulig. Oppgaver som kan være relevant på eksempelvis småtrinnet kan være å lage fjøler og/eller smørkniver, båter/biler o.l., skje og ulike redskaper. Eldre barn kan få i oppgave å lage kopper, krympebokser og lignende med utskjæring og dekor. For noen kan det være nok å lage en fjøl, eller en smørekniv uten noen form for utskjæring eller dekor. Mens andre kan skape mer avanserte ting. For at alle skal ha mulighet til å sitte igjen med et ferdig produkt og gi motivasjon, må en selvsagt tilpasse oppgavene til både barnets alder, motoriske ferdigheter og andre forutsetninger. Ingen er like! 

Siste innspurt

Nå er det snart slutten på dette skoleåret, og jeg fullfører dette faget med mye lærdom og erfaringer i bagasjen. Gjennom undervisning, utp...